Denne artikkelen er for deg som driver et SaaS-produkt eller jobber som produktsjef, og som ser at nye brukere registrerer seg – men forsvinner igjen før de har opplevd hva produktet faktisk kan gjøre for dem. Vi går gjennom hvordan du designer onboarding i SaaS som faktisk beholder brukere, og du får tre konkrete grep å teste i de første fem minuttene av produktopplevelsen.
Hvorfor de første fem minuttene avgjør så mye
Churn er høyest i den aller første økten. Brukeren har ikke investert tid, data eller vaner i produktet ditt ennå, og terskelen for å lukke fanen og aldri komme tilbake er lav. Det er derfor de fleste veksthistorier i SaaS ikke starter med markedsføring, men med aktivering: andelen nye brukere som faktisk kommer fram til det punktet der de forstår og opplever verdien av produktet.
Her er et poeng mange bommer på: mer onboarding er ikke svaret. Nielsen Norman Group, som har forsket på brukskvalitet siden 1990-tallet, anbefaler tvert imot å unngå tradisjonell onboarding der det er mulig. Begrunnelsen er enkel – instruksjoner og veiledninger krever oppmerksomhet og innsats fra brukeren, og det reduserer brukervennligheten i seg selv. I egen testing av mobilapper fant de at guidede «tutorials» i liten grad forbedret hvor godt folk faktisk løste oppgaver etterpå.
Det betyr ikke at all onboarding er unødvendig. Det betyr at hver skjerm, hvert felt og hvert steg må forsvare sin egen plass – ellers koster det deg brukere du aldri får vite at du mistet.
Finn aha-momentet ditt før du designer noe som helst
Aha-momentet er punktet der en ny bruker selv opplever hvorfor produktet er verdt tiden deres – ikke der du forteller dem det, men der de kjenner det på kroppen. Før du tegner en eneste onboarding-skjerm, må du vite hva dette punktet er for akkurat ditt produkt, for ellers designer du onboarding mot en gjetning.
Den mest pålitelige måten å finne det på er å se på data du sannsynligvis allerede har: hvilke handlinger gjør brukere i den første økten, og hvilke av disse handlingene henger sammen med at de faktisk blir værende etter uke to eller tre? List opp de fem-ti mest vanlige handlingene nye brukere gjør, del brukerne inn i «ble værende» og «forsvant», og se hvilke handlinger som skiller de to gruppene tydeligst. Det er sjelden «fylte ut profilen» – det er som regel noe brukeren gjorde med selve kjernefunksjonaliteten.
Progressiv onboarding vs. lange oppsett-skjemaer
Nielsen Norman Group peker på tre situasjoner der onboarding faktisk er berettiget: når kontooppsett eller identitetsbekreftelse er obligatorisk for at produktet skal fungere, når funksjonaliteten krever sterk personalisering for å gi mening, og når du introduserer noe genuint nytt som brukeren ikke har referanser for fra andre produkter. Alt annet bør enten fjernes, utsettes eller vises kontekstuelt idet brukeren faktisk trenger det – prinsippet kalles progressiv disclosure, opprinnelig beskrevet av Jakob Nielsen allerede på 1990-tallet: vis det nødvendige først, og la resten komme fram gradvis etter hvert som brukeren er klar for det.
Hva Linear, Notion og Superhuman kan lære deg – uten at du kopierer dem
Du trenger ikke bygge nøyaktig det disse produktene har bygget, men noen mønstre går igjen og er verdt å forstå. Notion og Linear lar en ny bruker starte alene i et arbeidsområde fylt med maler og eksempeldata, og utsetter team-oppsett og invitasjoner til brukeren selv har rukket å oppleve produktet. Det snur rekkefølgen de fleste SaaS-produkter bruker: i stedet for «sett opp teamet ditt, så skal du få lov til å bruke produktet», blir det «bruk produktet, sett opp teamet når du er klar».
Linear er også et godt eksempel på kontekstuell disclosure i praksis: avanserte funksjoner som hurtigkommandoer introduseres ikke på dag én, men når bruksmønsteret signaliserer at brukeren er klar for dem. Superhuman gikk enda lenger og bygde en personlig, menneskestyrt onboardingsamtale for hver ny bruker – en ressurskrevende modell som fungerer for et produkt med høy pris og begrenset skala, men som de fleste SaaS-selskaper ikke kan eller bør kopiere direkte. Prinsippet bak den, derimot, skalerer fint ned til sjekklister og kontekstuelle prompter: gi brukeren ett tydelig mål å strekke seg mot, og fjern alt som distraherer fra det.
God onboarding er sjelden en tur gjennom produktet. Det er den korteste veien til at brukeren selv opplever hvorfor de trenger det.
Tre grep du kan teste i onboardingen din denne uken
1. Fjern alt som ikke er nødvendig for å nå aha-momentet
Gå gjennom hvert steg i dagens onboarding og spør om det er nødvendig for at brukeren skal komme fram til aha-momentet du kartla tidligere. Det som ikke er det – ekstra profilfelt, tidlig teaminvitasjon, valg av fargetema – utsettes eller fjernes. Målet er å korte inn tiden fra registrering til første reelle verdi, ikke å presentere flest mulig funksjoner tidligst mulig.
2. Bytt generisk produkttur mot kontekstuelle prompter
En «deck of cards»-tur som forklarer alle funksjonene på rad, øker som regel opplevd kompleksitet mer enn den bygger forståelse. Bytt den ut med korte, kontekstuelle hint som dukker opp idet brukeren faktisk står overfor oppgaven de er relevante for. Det er også her progressiv disclosure gjør størst nytte: avanserte funksjoner vises når bruksmønsteret tilsier at brukeren er klar, ikke i en fast rekkefølge på forhånd.
3. Definer og mål ett aktiveringsmål
Bestem én konkret handling som definerer «aktivert bruker» for produktet ditt, og mål tre ting løpende: hvor stor andel av nye brukere som når den handlingen, hvor lang tid det tar, og på hvilket steg flest faller fra. Uten disse tallene designer du onboarding i blinde – med dem vet du om endringene dine faktisk virker, eller bare føles riktige.
Onboarding er sjelden noe du løser med én stor omdesign. Det er en løpende del av produktdesignarbeidet – noe du justerer etter hvert som du forstår mer om hvor og hvorfor nye brukere faller fra. Det er også derfor vi hos Vidd Studio behandler onboarding som en integrert del av produktdesignet vi leverer, ikke som et eget prosjekt som legges på til slutt.